Please update your Flash Player to view content.

Libakken

 

Leder mottok følgende mail fra medlem 7. Denne må du lese!

Hei. Skriver en liten historie som kanskje du kan sette inn på Carthago sia.

Hilsen Alf-Einar – medlem 7

Trykk på "les mer" nede til høyre

 

Hei Godtfolk.

Nu, mens noen av oss venter på våren tenker æ tilbake på forrige ferie som gikk til å besøke min egen landsdel, Nord Norge. Med nyinnkjøpt bil i mai 2013 var forventningene store til årets ferie. Men alt gikk ikke som planlagt med hensyn til "komfort", eller en kan kanskje ikke kalle det komfort eller.......men mangel på et annet ord så....

Dette er våres første bobil, men vi har vært Caravannista i mange år med campingvogn på slep.

Skal fortelle om et lite "problem" vi hadde noen dager i sommer som holdt på å ødelegge hele gleden med bobillivet.

Ca. tre uker ut i ferien merket vi en slags ubestemmelig odør som kom og gikk etter eget forgodtbefinnende. Vi trudde kanskje at det kom fra toalettet, så pakninger ble sjekket og rommet der kassetten står ble vasket grundig, ennå det ikke var tegn til lekkasje!!!! Badet og toalettet ble også vasket for å være sikker. Kunne det være noe med slangen til avluftingen? Siden den forbanna odøren kom og gikk. Den lukta var også ubestemmelig. Så en kunne ikke si at den kom der eller der ifra. Avluftingen ble sjekket og funnet i orden. Etter vasking var vi med godt mot, lukta var borte. Senere på dagen kjørte vi nordover fra Mo i Rana. Æ grubla nu på litt hvordan lukta kunne komme fra toalett/bad når æ fant at alt var i orden, men det måtte kanskje være noe der som vi fikk vasket bort siden vi begge ikke kunne kjenne noen lukt mer. lykkelig kjørte vi videre, med forvissning at dette var historie. Etter Mo i Rana kjørte vi x antall mil før vi stoppet oppe på fjellet for å lage middag. Fantastisk natur og fin parkeringsplass fant vi også, og været var nydelig. Etter middagsluren gikk vi en tur. Når vi kom tilbake tok vi oss en kopp kaffe før vi sku på veien igjen. Plutselig var lukta der igjen. Vi lufta godt med alt som gikk ant å åpne. Lukta forsvant. Merke ikke noe mer den dagen så da måtte den vel være borte for godt. Merka faktisk ikke noe til den neste dag heller, jiiipppppiii, problemet var løst. Bobillivet var herlig og værgudene var på våres side. Jada, vi hadde nesten glemt det med lukta. Men den lukta kom igjen like plutselig som den var borte. Den holdt rett og slett hælvete med oss. Det rare var at ikke lukta var der hele tiden, men bare av og til. Alle oppbevaringsrom i gulvet ble undersøkt og vasket. Gulvet ble vasket. Dusj vasket. Kjøleskapet tømt og vasket. Alle overskap ble undersøkt, men der var ingenting som kunne skape lukt. Rommene i dashbordet sjekket. Fant ingenting. Etter den sjauen måtte vi nu være kvitt lukten. Mil etter mil ble lagt bak oss, rast etter rast. Fin natur og landskap ble passert. Det var som medisin for kropp og sjel å få se den nydelige naturen i Nord Norge. Enda vi har kjørt her flere ganger før, blir en liksom ikke metta på inntrykkene moder jord og naturen gir oss. Det begynte å lakke mot kveld, så vi var på utkikk etter en fin plass for overnatting. Ja, vi er en av caravannistene som liker å fri campe ved overnattinger. Syntes det gir en mer armslag/frihetsfølelse. Sikkerheten tenker vi selvfølgelig på. Prøver som regel å finne en plass der det står Bobiler fra før. Utvendig bevegelse alarm/narkosevarsler gir en viss trygghet. Og så må æ jo si at kjæringa søv veldig lett.

Vi fant en fin plass ved en liten elv 150-200 meter fra hovedveien der vi parkerte for natten. Satte klosser under hjulene så komforten ble maksimal, liker ikke at bilen heller noen grader. Kjæringa laga kvelds, parabolen kom opp, nyheten og været fikk en med seg. Da vi hadde køya hørte vi motordur, laga et lite gløtt i rullegardinen og kikka ut av vinduet. En tysk registrert bobil parkerte. Han som oss leita vel etter en fin plass, ja, og kanskje en annen bobil føltes tryggere. Daggry kom og en titt ut av vinduet lovte godt. Nydelig vær med sol fra nesten skyfri himmel. Snar titt på temperaturmåleren, viser over tjue grader så tidlig på morran. Ka mer kan en ønske sæ. Frokosten ble under åpen himmel. Paret i den tyske bobilen som kom sent hadde vært på Nordkapp og var nå på tur hjemover. De hadde vært over to måneder på hjul og syntes Nord Norge var fantastisk. De hadde vært helt med russegrensa i Øst Finnmark. Vi ønska dem a nice trip videre. Vi levde slaraffenliv og tok livet med ro og nyta varmen, elvebrus, fuglekvitter, og sugde til oss inntrykka fra naturen. Det ble langt på ettermiddag før vi sveiva opp labban og kjørte videre. Men før vi kom til hovedveien måtte vi selvfølgelig stoppe. Det er nesten bestandig noe en glemmer å gjøre før en legger i vei, denne gangen var det en skapdør på soverommet som "slamra". Stoppa. Kjæringa opp av gostol'n for å lukke skapdøra. Kjøre videre. Har lagt oss til en vane at bilen skal stå stille før en beveger seg rundt i bilen, en vet nu aldri ka som kan skje hvis en må trø litt hard på bremsa. Kanskje plutselig ligg kjæringa på dæshen og spør ka i f.. æ hold på med. Da må jo æ parere med å spørre: å det snakke du om som kommer luftveien og slår dæ ned på dæshbordet som en annen gallionsfigur. Ja ja, en kan du spøke. Men trur ikke noen klare å holde sæ fast under en hard uforutsett refleks bevegelse med høyrefoten.

Mil blir tilbakelagt, så sier ho i go'stolen i passasjer setet, du hilste ikke på han der. Nei, gjorde ikke det. Satt i mine egne tanker med en sjekkliste i haue sier æ. Sjekkliste? Ja, skal lage mæ sjekkliste som skal gjennomgås før vi begynne å kjøre etter lange stopper. Vil sikkert spare oss for mange småstopp. Æ kan ramse opp ka æ har måtte ha stoppe for, bl.a. Takluke åpen, bord ikke satt fast, skuff åpen, skapdør åpen, dusjvegg ikke satt fast, overkøy ikke satt i lås. Ka som ramla nu? Finn en plass å stoppe. Sjekker. Såpedispenser ramla ned på dørken fra vasken på badet. Hadde selvfølgelig glemt og lagt den oppi vasken. Sjekkliste må være tingen. Sikker på at det er mange som kjenner seg igjen.

Vi var kommet til Troms fylke da vi etter en stopp kjente den der lukta igjen. Ka f.., va den ennu her? Plutselig gikk det opp for mæ at det måtte komme fra avløpsrørene. Alle avløpsåpninger inne i bilen ble satt tropp på. Bad, dusj og kjøkken. Der var lukta borte, punktum.

Lykkelig kjørte vi videre. Stoppet på Lian's Caravan. Var å så på nye Bobiler. Mye fint. Satt oss i en bobil med den Panorama frontruta. Kjæringa sa, ka du trur å hadd den her utsikta når vi kjørte på Senja med høye fjell å dype daler. Fantastisk utsikt fra førerstolen. Men nu hadde vi nu en bra bil som vi likte til de grader. Men det skade ikke å se ka som e på markedet.

Kjørte videre mot Nordkjosbotn der vi tok en kafé tur. God middag var det. Middagslur i bilen. Videre nordover. Så kommer det et skilt der det står, siste bensinstasjon før grensa. Vi svinger inn og fyller opp tanken. Inn å betale. Tar med mæ en sjokolade og en liten pose tørrfesk før æ går til kassa.

Ute i bilen igjen ser ho ka æ har kjøpt og spør hvor den posen æ kjøpte med tørrfesk i Mo i Rana er. Har du spist den opp? Tenke mæ om, hmmm. Ja, der e den, der æ la den for noen dager siden. Bak noen servietter ligger den sammenbrettet, i den midterste hylla av de tre hyllene som Carthagoen har på kjøkkenet. Hadde jo åpnet den, så æ legg den nye posen i skapet. Der, der va den igjen, lite eim av den forbanna lukta. Sa til Kjæringa, lukk igjen øyan. Kjenne du lukta? Nei, sier ho. Enn nu, klemmer litt på posen. Den reaksjon, ho rygge. FAN, kor kom den fra. Tar fram tørrfesk posen og klemmer litt på den igjen, og DER var den, synderen. Tatt på fersk gjerning. Der har den logge og gjemt sæ bak noen servietter for å holdt hælvete med oss døgn ut og døgn inn. Fått oss til å vaske kroka og krika i bilen, laget dårlig stemning har den også gjort. Den satans gorrhysa har lurt oss trillrund ennu ho e dau. Ho har altså logge der å "poffa" etter eget forgodtbefinnende alt etter kor varmt/kaldt det har vært eller e det høydeforskjeller eller forandring i lufttrykk som har fått ho til å sleppe auraen sin ut til oss. Eller var det rett å slett bare "gass" som måtte ut, Ikke vet æ. Men, trur du æ heiv posen? Selvfølgelig, etter å ha gomla i mæ innholdet. Altfor gla i sorten til å hive god tørrfesk. Det var en lettelse å få konstatert hvor den forbannede lukta kom fra. Det e ei jævla stram lukt med det samme en åpner posen, men innholdet smaker himmelsk.

Resten av ferien og alle turene utover høsten har vært nye opplevelser for oss. Spesielt turen til en liten bygd som heter Skjånes var en fin fin tur med flott natur. Mange perler i nærmiljøet, og det er ennå mange steder i eget fylke en ikke har vært ennå. Men det kommer en ny sesong og nye plasser skal henrulles.

Hilsen

Medlem 7

Innlogging for medlemmer

Online

Vi har 41 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Translate language

Norwegian English French German Italian Portuguese Russian Spanish

Forhandlere som støtter CCN

Askjems logo

Bobil nord
Ferda Aalesund
SCS Logo
Cabo
Stamsaasfritid logo
Vest5